Analyse av

‘Vömmöllokken’

 

Tekst/musikk: Hans Rotmo

Spilt inn med Vömlingan

 

Essay-oppgave i MUS220 av

Magne Heglum

 

Innhold:

Innledning *

    Bakgrunn for valg av melodi *

    Hvilken musikkstil er dette? *

    Vømmølmusikken *

Analysemetode *

    Analysebeskrivelse av Vömmöllokken. *

Analysen *

    Instrumentering *

    Form *

    Funksjonsanalyse av akkordgrunnlag *

    Arrangering av "Vömmöllokken" *

    Hvordan er "Vömmöllokken" arrangert? *

    Musikernes spille- og syngemåte på "Vömmöllokken" *

    Vokalbruken *

    El-bassen *

    Gitaren *

    Mandolinen *

    Bruk av moderne teknikk i produksjonen - trommemaskin *

Litteratur *

 

Innledning

Bakgrunn for valg av melodi

I denne essay-oppgaven har jeg valgt å analysere en relativt ny melodi, "Vömmöllokken", som er spilt inn i 1994. Det er en melodi skrevet av Hans Rotmo og framført av bandet "Vömlingan". Dette bandet er en gjeng med unge menn fra Stjørdal som har interessert seg for Vømmølmusikken til Hans Rotmo. Rotmo har selv sluttet å spille sine egne melodier, men lager fortsatt mye musikk. Han har skrevet en del musikk til "Vömlingan", hvor blant annet "Vömmöllokken" er spilt inn på plate.

Årsaken til at jeg vil prøve å analysere nettopp denne melodien av Hans Rotmo, er at jeg i mange år har hatt et nært forhold til Trønderrocken, som Hans Rotmo er en del av. I tillegg synes jeg det er interessant å se utviklingen av denne særegne musikkstilen fra tidlig på 1970-tallet, da Hans Rotmo selv spilte den, til i dag, hvor en ny generasjon "Vømlinger" har tatt over framføringen.

I tillegg er jeg personlig kjent med et av bandmedlemmene i "Vömlingan". Slik kan jeg få svar på en del spørsmål i forbindelse med analysen jeg skal gjøre av "Vömmöllokken". Dette vil føre til at skriftlige kildehenvisninger til alt som blir skrevet om bandet blir vanskelig, ettersom en del informasjon blir skaffet til veie muntlig fra musikerne i bandet.

Hvilken musikkstil er dette?

Det er ofte behov for å klassifisere alle typer musikk. Det er mange begreper som blir brukt. Noen eksempler er: "klassisk musikk", "seriøsmusikk", "etnomusikk", "pop-musikk", "folkemusikk" og mye mer. Det er ofte vanskelig å sette en klar merkelapp på all musikk, ettersom en melodi eller et verk kan inneholde elementer fra mange musikkstiler.

Hvis vi skal nærme oss en definisjon av "Vömmöllokken", må vi først prøve å grov-inndele disse omtalte begrepene. Vi kan utelukke klassisk musikk og såkalt seriøsmusikk, og heller se på begrepet etnomusikk. Leksikonforklaring:

      "etnomusikk, musikk hos forskj. folkeslag og i et globalt perspektiv; all musikk utenom den europeiske kunstmusikk."

Aschehoug og Gyldendals MULTIMEDIA-LEKSIKON (1996)

I følge denne definisjonen ser vi at etnomusikk er all musikk utenom den europeiske kunstmusikk. Det vil altså si at folkemusikk, pop, rock, jazz og mye mer er etnomusikk.

Vømmølmusikken

Vi kan altså si at Vømmølmusikken er en type etnomusikk. Min egen oppfatning av denne musikken som Hans Rotmo er opphavsmann til er at det er en blanding av rock, pop og folkemusikk. Dette fordi han har laget sanger som har et klart rockepreg og hvor han i tillegg bruker instrumenter som er mer kjente i den norske folkemusikktradisjonen. Eksempelvis fiolin og trekkspill.

For å beskrive Vømmølmusikken, vil det likevel være best å se på hva Hans Rotmo selv har sagt om sin egen musikk:

      "Vømmølmusikken går utenom den lærde vei og danner sin egen skole. Men den er i nær slekt med lignende fenomen i Sverige, Irland, USA og ikke minst Vest-Afrika: Et forsøk på å fornye folkemusikken på folkemusikkens premisser. Vømmølmusikken står med begge fotblad planta på folkemusikkens grunn, men har stortåa oppi dagens folkemusikk: rock. Som skaper av Vømmølmusikken føler jeg meg mest i slekt med Bob Dylan og Yossou N’Dour, samt Rolling Stones og Kinks."

      Rotmo (1996: side 3)

Som vi ser av dette, mener Rotmo at dette langt i fra er klassisk musikk, men folkemusikk, eller folkets musikk. Jeg vil nå komme inn på hvordan jeg har valgt å analysere "Vömmöllokken".

Analysemetode

Det finnes mange teorier på hvordan musikk kan analyseres, og da særlig analyse på klassisk musikk. Man kan alltids se om elementer fra klassiske analyser kan brukes også i analyse av en enkeltstående rockemelodi. Likevel vil jeg i denne oppgaven unngå å trekke inn momenter fra kjente analytikere som f.eks. Schenker, Meyer og Reti. Dette fordi jeg synes slike metoder blir for "store" til bruk på en enkel, kort melodi. Klassiske metoder ser ofte på harmonisering, rytmikk og melodier i en større sammenheng, hvordan de henger sammen i de forskjellige satsene i et helt verk.

I boka ANALYSE AF POPULÆRMUSIK: TEORIER OG METODER av Alf Björnberg, skrives det om valg av analysemetoder til pop og rock.

      "Konservatorietraditionens musikanalytiske modeller giver altså ofte magre resultater når de anvendes på populærmusik […] Et rimeligt krav at stille til en musikanalyse bør dog være, at den tager hensyn til de musikalske parametre, der er væsentlige i musikkens typiske anvendelsessammenhænge. […] Videre kræves en udvikling af analytisk terminologi og metodik vedrørende f.eks. forskjellige slags oplevelsesmæssig rytmisk karakter ("swing", "laid back" etc.) og begrepet sound som en oplevelsesrelatert beskrivelses kategori.[…]

      …og diskuterer derefter betydningen af forskjellige musikalske parametre (især klanglige, dynamiske, rytmiske og vokalidiomatiske) for soundoplevelsen."

      Björnberg (1991:side 13, 15, 17 og19)

I følge Björnberg vil klassiske analysemetoder passe dårlig på etnisk musikk. Han sier i stedet at man bør se på de musikalske parametre som er viktig for den aktuelle musikkstil.

Analysebeskrivelse av Vömmöllokken.

I min analyse av Vömmöllokken vil jeg som tidligere antydet se bort fra klassiske analysemetoder. Jeg vil først beskrive helheten av melodien eller rettere sagt form. Så vil jeg lage en enkel funksjonsanalyse av akkordgrunnlaget og transkribere rytmekompet. I tillegg vil jeg se på hvordan melodien er arrangert med tanke på rom for eventuelle improvisasjoner.

Så kommer det av analysen som kanskje er viktigst å se på i forbindelse med slik type musikk: musikernes spille- og syngemåte, bruk av teknikk og sound eller lydbilde.

Et moment som er veldig viktig i vømmølmusikken er tekstene og deres sammenheng med musikken. Det er kanskje tekstenes innhold mhp. sosiale og samfunnsmessige forhold som har gjort denne musikken så særegen. Likevel velger jeg i denne oppgaven å se mer eller mindre bort fra dette. Å ta opp dette forholdet fullt ut ville blitt alt for omfattende i en så pass liten oppgave.

I en slik analyse kan det være fare for at det blir mye "synsing" om hvorfor ting er gjort på den og den måten, og hva jeg selv mener om det som er gjort. Jeg skal likevel prøve å vokte meg for å komme med for mange subjektive betraktninger. Målet for analysen må heller være å konstatere det som er gjort, og stille spørsmål om hvorfor ting er gjort på den og den måten, uten å komme med bastante svar. Som tidligere nevnt er jeg kjent med et av bandmedlemene i "Vömlingan". Han kommer jeg til å bruke som "konsulent" i en del sammenhenger. Han vil helt sikkert komme med en del meninger på hvorfor ting er gjort på ulike vis. Dette vil eventuelt bare bli brukt som kommentarer i analysen og ikke absolutte sannheter.

Jeg har allerede presentert en del begrep, og vil komme med flere ut gjennom i oppgaven. Det vil være på sin plass å definere hva jeg legger i de forskjellige uttrykkene:

          Parametre: momenter i musikken som er verdt å se på i analysen, f.eks. rytmikk, syngemåter, sound, etc.

          Groove: hvordan musikken svinger og hvordan rytmen spilles i de forskjellige instrumenter.

          Sound: hvordan lydbilde er i produksjonen, hvordan de har lagt lydene på instrumentene og vokalen.

Analysen

Instrumentering

De instrumentene som er med i innspillingen er:

      - trommemaskin

      - el.-bass

      - akustisk gitar

      - mandolin

      - vokal

Form

Her kommer en skjematisk beskrivelse på hvordan melodien er oppbygd. Jeg velger å merke hver enkelt hendelse eller "runde" med et nytt tall, for å vise hvor mange enkelt deler til sammen det er i melodien.

  1. refreng, med vokal og gitar
  2. refreng, med alle instrumenter og vokal
  3. vers, med alle instrumenter og vokal
  4. refreng, med alle instrumenter og vokal
  5. vers, med alle instrumenter og vokal
  6. refreng, med alle instrumenter og vokal
  7. vers, med alle instrumenter og vokal
  8. refreng, med alle instrumenter og vokal
  9. gjentakelse av 5 siste takter i refreng
  10. outro: trommemaskin fades ut alene

Dette skjematiske oppsettet har jeg laget for å se hvordan melodien er bygd opp, helt konkret.

Vi ser at det er veldig mye gjentakelse av refreng i denne melodien. Det som kanskje er litt spesielt med denne sangen er at den starter med to refreng. I vanlige pop/rockemelodier er det mer vanlig med at vi først får et vers eller to før man kommer til et refreng.

"Vömmöllokken" inneholder tre vers og 5 refreng. Alle versene er like oppbygd og alle refrengene er like. Det er altså bare to forskjellige tema i sangen: vers og refreng. Det er ofte vanlig å ha et tredje tema i slike melodier, som ofte blir kalt for stikk eller en bridge i denne musikktradisjonen. Det er altså utelatt i denne melodien. Hans Rotmo skriver om hvordan han bygger opp sine melodier på forskjellig vis i boka "Vømmølmusikken":

      "Sangforma som de fleste sangene er lagt i, er den såkalte episk/lyriske viseforma som kom med middelalderballaden. Visa er ei fortelling, fortellinga oppstykkes i vers, versa blir avbrutt av et lyrisk refreng. "Høvlerivisa" er typisk. Noen sanger bygger på nyere sangformer og mangler refreng, f.eks "Ann-Magritt" . Andre som "Skattetoget", bygger på 1700-tallets sonatineform og har et tredje tema. Noen få bygger på vanlig slagerform, f.eks "Vömmöllokken". Repetisjoner er det mye av i Vømmølmusikken".

Rotmo(1996:side 5)

Rotmo beskriver her hvordan hans sanger er laget i forhold til gamle tradisjoner som f.eks. sonatineformen fra 1700-tallet. Man kan her stille seg spørsmålet om hvorvidt en slik sammenligning er helt ut holdbar i alle sammenhenger. Vi ser at Rotmo trekker ut "Vömmöllokken", spesielt, for å vise at den har såkalt slagerform. Han sier ikke noe videre om hva han legger i begrepet slagerform, men det kan tyde på at det er en melodi med mange gjentakelser. I "Vömmöllokken" sitt tilfelle er det altså mange repetisjoner av refreng.

Funksjonsanalyse av akkordgrunnlag

Som tidligere nevnt har "Vömmöllokken" to deler: vers og refreng. Jeg velger å si at vers og refreng har to forskjellige tonearter. Refreng går i G-dur og vers går i E-moll. Man kan si at Em er tonika stedfortreder til G-dur. Likevel er det mest nærliggende å tro at man får toneartskifte på verset, ettersom vi får inn akkordene H7 og Am, som er henholdsvis dominant og subdominant i tonearten Em.

Jeg velger altså å funksjonsanalysere på følgende måte:

Refreng:

Toneart: G-dur

Antall takter: 14

takt 1-4: G-dur: tonika

takt 5: Em: tonika stedfortreder

takt 6: D-dur: dominant

takt 7-9: G-dur: tonika

takt 10: C-dur: subdominant

takt 11: G-dur: tonika

takt 12: D7: Dominant septim

takt 13-14: G-dur: tonika.

Vers:

Toneart: Em

Antall takter: 10

takt 1: Em: tonika

takt 2: H7: dominant septim

takt 3: Em: tonika

takt 4: H7: dominant septim

takt 5: Am: subdominant

takt 6: Em: tonika

takt 7-10: H7: dominant septim

(Se notebilde av "Vömmöllokken")

Dette skjematiske oppsettet har jeg laget for å få en nøyaktig oversikt over hvordan harmoniseringen er på melodien.

Vi ser ut av dette at det er veldig "enkel" harmonisering på denne melodien. Det er brukt bare hovedtreklangene (T - S - D) i melodien, bortsett fra takt 5 i refrenget. Der er det lagt inn Em, som er tonika stedfortreder i tonearten G-dur.

Det eneste som verdt å nevne i denne enkle, "standardiserte" harmoniseringen, er at vi får et toneartskifte fra refreng til vers. Riktignok er G-dur og Em beslektede tonearter, som fører til en god sammenheng, selv om vi kan ane en annen karakter i verset i forhold til refreng (lystig ó dystert). I tillegg ser vi et stakkato preg over refrenget i forhold til versene, som blir sunget mer legato (se noter).

Det som er gjort i dette avsnittet, kan ligne på klassisk analyse, hvor jeg har tatt for meg takt for takt og analysert harmonikken. Innledningsvis skrev jeg at klassisk analyse vil være uaktuelt å bruke i denne sammenhengen. Likevel har jeg tatt med et snev av dette her. Det kan være greit å funksjonsanalysere slik musikk også, selv om det blir en veldig enkel analyse, ettersom harmonikken er så enkelt bygd opp i denne melodien.

Altså: Man kommer ikke langt med bare "klassisk analyse" på en slik type musikk. Derfor vil jeg se på andre parametre i denne melodien som er kanskje mer interessante for selve resultatet i produksjonen av "Vömmöllokken"

Arrangering av "Vömmöllokken"

(Kommentarer fra meg og vokalist i "Vömlingan": Terje Hilanmo )

Når man skal analysere en slik type musikk, er det ofte lite notemateriale som er arrangert for en bestemt besetning. Det som er vanlig er at melodien er lært bort muntlig, med et forslag til harmonisering. Da er det ofte opp til produsent og musikere å bestemme hvordan resultatet blir, ettersom komponisten har lagt få føringer på hvordan melodien skal bli.

På denne produksjonen var Åge Aleksandersen produsent og Rune Nordal tekniker. Sammen med bandet ble de enige om hvordan melodien skulle være. I CD-coveret står følgende: "Arrangert av Vömlingan (i demokratisk fellesskap)". Dette tyder på at arrangementet ble skapt av hele bandet pluss produsent i studio. I følge Terje Hilanmo (vokalist), kom bandet med forslag på arrrangement som var et resultat av øving og utprøving på forhånd. I studio ble arrangementet gjort ferdig ved at flere løsninger ble prøvd ut. Jeg har en stor mistanke om at produsent Åge Aleksandersen hadde mye å si om hvordan melodien skulle bli. Dette kanskje fordi han har fått en så stor autoritet i slike sammenhenger.

Konklusjonen av dette mener jeg er at slik musikk (pop/rock, inkludert "Vömmöllokken") ofte skapes som et resultat av en prosess, der bandet først øver på melodien, og siden justerer arrangementet i studio sammen med en utenforstående og objektiv person (produsenten). Ut fra min oppfatning blir slik musikk sjelden arrangert helt ut i partitur-form. Dette kan ha flere årsaker. En årsak kan være at komponisten rett og slett ikke kan nok musikkteori, slik at han kan lage et ferdig arrangement på notepapiret. Et annet moment kan være at teori og praksis ofte er to helt forskjellige ting når noe skal spilles inn i studio med elektriske instrumenter. Valg av instrumenter, lyder, rytmer som fungerer, osv. er noe som kanskje må utarbeides i studio for å få et helhetlig og bra resultat.

Selve idéen til "Vömmöllokken"´s melodi, tekst og harmonisering er det Hans Rotmo som har laget.

Jeg tror likevel at "Vömmöllokken" er skapt som resultat av en prosess, der øving og utprøving av forskjellige løsninger er brukt som "verktøy" for å få til melodien slik vi hører den på CD-plata. Samtidig er dagens moderne teknikk i studio til stor hjelp når man skal prøve ut lyder, rytmer osv. Det er altså mye enklere i dag enn før å få høre forskjellige løsningsforslag på hvordan ting kan gjøres.

Hvordan er "Vömmöllokken" arrangert?

I forrige avsnitt snakket jeg om hvordan arrangementet av "Vömmöllokken" ble til. Her skal jeg prøve å si litt om hvordan resultatet ble. Under innøvingen var det sikkert en del utprøving på hvordan formen skulle bli.

Vi kan med trygghet si at arrangementet av "Vömmöllokken" er veldig strengt oppbygd. Det er ikke gjort plass til en eneste solo i sangen. I tillegg er sangen veldig "kompakt" på det viset at det heller ikke er lagt inn noen mellomspill eller overganger. Man kan spekulere på hvorfor det er gjort på denne måten.

Vi kan først nevne at musikk innen pop/rock-tradisjonen ofte er strengere oppbygd enn f.eks. jazzmusikk, der det er rom for flere soloer som for det meste blir improvisert direkte i studio.

I følge Terje Hilanmo hadde bandet liten tid på seg til utvikle et arrangement før de gikk i studio. I tillegg følte bandmedlemmene seg lite kompetente til å spille inn soloer i studio, etter som ingen av dem hadde noen erfaring på det området fra før.

Selv om en musiker er relativt flink til å spille soloer i live-sammenheng, kan det oppstå et "press" i en studiosammenheng. Da er det som oftest slik at alt som blir gjort skal være så riktig og perfekt som mulig. Alt dette er nok praktiske årsaker til at "Vömmöllokken" er blitt som den er blitt med tanke på form, spilt inn med "Vömlingan". Rent hypotetisk kan man tenke seg en innspilling av samme melodi, men med profesjonelle musikere fra f.eks et jazzmiljø. Da tror jeg nok resultatet ville bli et helt annet med tanke på soloer, improvisasjoner, rytmisk bruk, fraseringer osv. Man kan da likevel stille seg det spørsmål om det ville bli like vellykket på en slik melodi. "Vömmöllokken" er tross alt laget av en person som skriver i en type musikktradisjon, der formidling av tekst og spillestil er det sentrale. Idealet for denne innspilling, vil jeg tro, er en videreføring av Vømmølmusikken slik Hans Rotmo spilte den på 1970-tallet.

Musikernes spille- og syngemåte på "Vömmöllokken"

I dette avsnittet vil jeg prøve å beskrive hvordan musikerne har gjort det på sine instrumenter, og hvordan instrumentene brukes på innspillingen. Altså hvilken funksjon hvert instrument har. Rytme-kompet sin funksjon vil jeg spesielt ta for meg i et eget avsnitt, fordi jeg mener det har en helt spesiell betydning for hvordan melodien er blitt.

Vokalbruken

Vokalisten i "Vömlingan" har etter min mening en forbausende lik stemme med "originalen"; Hans Rotmo. Dette i seg selv gjør at "Vömlingan" har store fellestrekk med det Rotmo selv spilte inn. Stemmen til vokalisten er forholdsvis skarp og distinkt. Dette fører til at eventuelle intonasjonsfeil lett kommer fram.

I følge vokalisten selv brukte de ikke lang tid på vokal-innspillingen. Det som måtte forandres på var i første rekke fraseringsfeil, og ikke at han sang for surt.

Jeg vil også si at syngemåten til denne musikkstilen ikke tilsier noen "perfekt, klokkeklar stemme", men kanskje en stemme som er litt "rufsete" her og der.

Vi kan stille oss det spørsmål om bandet og produsenten fokuserte nettopp på dette at sangen ikke skulle bli for "fin" da den ble spilt inn, eller om det bare ble slik det ble. Uansett hva som ble tenkt i forbindelse med dette, mener jeg de har kommet fram til et resultat som er en videreføring av hva Hans Rotmo selv gjorde.

Vokalisten kommenterte i forbindelse med dette: "Vømmølmusikken er ikke av de fine toner". Dette kan kanskje tyde på at de har et bevisst forhold til hvordan de vil at musikken deres skal låte?

Det som er å si om koringen på denne melodien er at den blir frasert på samme måte som hovedvokalen og at de forskjellige korstemmene fyller ut akkordtonene i tillegg til melodilinjen. Dette er altså helt enkel koring som blir lagt på refrengene. Denne typen koring kan vi med trygghet si er en direkte videreføring av hva Vømmølspellemannslag gjorde på 1970-tallet med Hans Rotmo. Koringen lager et slags løssluppent preg over melodien.

El-bassen

Hans Rotmo har selv antydet at Vømmølmusikken er en blanding av gammeldans og rock. Han nevner el.-bassens funksjon i boka "Vømmølmusikken" på denne måten:

      "El-basssen la i vei med et moderne bass-spill langt unna gammeldansens kontrabass. Den minner litt om gammeldags cello-spill".

Rotmo (1996: side 5)

Rotmo beskriver at bassens funksjon var av mer moderne art da han selv spilte, og det kan vi også si om "Vömlingan" sin bruk av bassen. Det er lite brukt typisk gammeldans-bass-spill, der bassen stort sett bare markerer de tunge taktdelene. På "Vömmöllokken" spiller bassisten ganske avansert, i forhold til det som ellers blir spilt inn av de andre musikerne. Synkoperte rytmer med mange bassganger utover grunntonen blir brukt. Hva Rotmo mener med at bass-spillet ligner på gammeldags cello-spill, stiller jeg meg uforstående til.

Gitaren

Det blir brukt akustisk gitar på denne innspillingen. Jeg vil tro det er fordi det er mest i tråd hvilken stil vi snakker om, altså en blanding av gammeldans og rock.

Gitarens funksjon på innspillingen, vil jeg si, er ganske anonym. Den spiller en slags rytmisk funksjon med swing-feeling, og markeringer på annenhver åttedel.

Mandolinen

Mandolinen var et av instrumentene som særpreget Vømmølmusikken på 1970-tallet. Mandolinen er også brukt i denne produksjonen. Jeg synes mandolinen er noe anonym i lydbildet, selv om vokalist Terje Hilanmo mener den er godt hørbar. Dette "spriket" kan ha noe med at han er mye mer bevisst på hva som skjer i helheten av sangen, ettersom han har vært med på det hele.

Rotmo sier videre i sin bok "Vømmølmusikken":

      "Mandolinen la seg i akkord-samspill med gitaren og herfra kommer den typiske vømmøl-sounden: Mandolinen markerer taktslagene samtidig som den legger inn detaljene i rytmen. Dette fikk fram Vømmøl-snerten".

Rotmo (1996: side 5).

Her beskriver han bruken av mandolinen i vømmølmusikken da han selv spilte. Jeg mener at mandolinbruken på "Vömmöllokken" er noe annerledes . Her blir den bare brukt som et akkord/rytmeinstrument som markerer annenhver åttedel.

Det Rotmo sier om at mandolinen får fram "vømmøl-snerten", kan jeg forstå, ettersom det er et distinkt instrument når det blir brukt på den beskrevne måten. I tillegg kan vi stille oss spørsmålet om bruken av mandolin i denne musikkstilen er et bevisst valg. Vi kan kanskje si at mandolinen er i slekt med hardingfela fordi disse instrumentene stemmes på samme måte (stemmes med kvint-intervaller).

Da kan kanskje mandolinen være et av de momentene som gir denne musikken et preg av folkemusikk?

Bruk av moderne teknikk i produksjonen - trommemaskin

"Vömlingan" hadde ingen trommeslager da de gikk i studio for å spille inn "Vömmöllokken". I følge vokalist Terje Hilanmo, foreslo Åge Aleksandersen at de kunne få hjelp av musikeren Terje Tranås til å programmere et rytmemønster på trommemaskin.

Jeg velger å se mer nøye på dette ettersom jeg mener trommegroovet på melodien er noe av det mest i ørefallende og spesielle av alt det som er gjort. Hvorfor det? En av årsakene kan være at trommelyden ligger langt fram i lydbildet og er veldig tydelig. Et annet moment kan være den statiske, og noe "kunstige" lyden som kommer fram fra denne lydmodulen. Kan det også være at denne trommerytmen bryter i forhold til hva som forventes på en slik type musikk? Disse spørsmålene vil jeg komme inn på etterhvert.

Først en transkripsjon av trommegroovet:

Som vi ser (og hører) er dette trommegroovet veldig massivt. Alle sekstendelene i en takt er dekket med de forskjellige instrumentene som blir brukt i rytmen (basstromme, skarptromme, hi-hat, tamburin og kubjelle). Dette blir veldig kompakt og det kan høres ut som rytmen får en viss shuffle-feel over seg (), selv om alle sekstendelene er spilt inn på vanlig måte ().

Etter et refreng med bare vokal og gitar, kommer trommegroovet inn og det spilles hele sangen igjennom ved at rytmen fades ut alene på slutten av sangen.

Vi hører at rytmen er lagt langt fram i lydbilde. Dette kan føre til at lytteren blir veldig oppmerksom på nettopp dette. Et spørsmål kan være om hvorfor det er gjort. Er det gjort bevisst, og hva er årsaken til dette? I følge vokalist Terje Hilanmo hadde Åge Aleksandersen en idé med nettopp denne rytmen. Det skulle høres ut som en kuflokk som kom løpende mot deg. Sangen handler jo blant annet om kulokk. Dette var ikke noe jeg hadde forbundet rytmen med. Etter jeg fikk høre dette, kan jeg absolutt høre en kuflokk som kommer mot meg. Likevel kan man spørre seg om dette kommer fram tydelig hos lyttere som ikke er gjort oppmerksom på dette.

Hans Rotmo har sagt om rytmekompet i vømmølmusikken:

      "Lurken var vårt spesielle rytmeinstrument. Det ble traktert av vokalisten og var både gimmick og blikkfang. Lurken er en gjenerobring og videreutvikling av et gammelt rytmeinstrument som har overvintra i folkedypet fra uminnelige tider. Den består av en to meter lang seljestokk påmontert en beksømsko som støtes ned i en lav resonanskasse og gir et kraftig "tjofffk". Det låter tyngre enn et tramp, mer konsist enn et stortrommeslag. Lurkisten ble i tillegg utstyrt med en tamburin i andre handa slik at han kunne slå etterslag og dermed fikk vi en erstatter for trommesettet. Eneste savn var hi-hat, rytmer som beguine og slowfox fikk vi ikke til"

Rotmo(1996: side 5).

Som vi ser er lurken et sentralt instrument i den tidlige vømmølmusikken. Den sto for noe særegent og urgammelt i følge Rotmo. Dette kan jo være en av årsakene til at denne musikken har et særegent og folkemusikk-aktig preg(?).

Da kan vi stille oss spørsmålet om hvorfor "Vömlingan" har lagt inn et radikalt annerledes instrument enn lurk på denne innspillinga - trommemaskin. Jeg har tidligere skrevet om "Vömlingan" som en videreføring av vømmøltradisjonen. Det kan kanskje være et tegn på at de vil vise at utviklinga har gått videre, også i denne musikkstilen.

Vi kan si at dette trommegroovet er av en art som gjør det svært moderne i forhold til det andre som gjøres på denne innspillingen. Dette med en statisk rytme som går igjen gjennom hele melodien. Det er en rytmekombinasjon over to takter som går igjen likt hele tiden. Også de lydene som blir brukt, gjør sitt til at rytmen kan plasseres i en sjanger som teckno/dance.

Hvorfor har produsenten valgt et moderne groove, med slike kunstige lyder? Det kan kanskje være for nettopp å vise vømmølmusikk i en ny drakt. Eller det kan være å få fram en kontrast i musikken (bruk av moderne teknikk vs. tradisjonelle instrumenter i f.eks. gammeldans og annen folkemusikk-relatert musikk).

Årsaken til å bruke trommemaskin i stedet for vanlige trommer kan også rett og slett være at det er mye enklere og mer tidsbesparende. Uansett hva som er grunnen til at "Vömlingan" og produsenten bestemte seg for bruke moderne teknikk på denne måten, kan vi si at de har lyktes med å få til et særegent lydbilde.

Da kommer vi inn på dette med hvordan dette trommegroovet passer inn i helheten. Hvordan er sounden? Er det jobbet bevisst med å få til en spesiell sound? Dette er spørsmål som jeg ikke har fått helt klare svar på, og det kan være vanskelig å definere hva vi legger i sound. Jeg velger her å se på hvordan instrumentene står i forhold til hverandre, altså hva som dominerer, hva som ligger mer i bakgrunnen og hvordan lydene er formet/mikset i studio.

Vi kan si at vokalen og trommegroovet er det som er mest framtredende i lydbilde, mens de andre instrumentene mer eller mindre har en utfyllende funksjon harmonisk og rytmisk. Vokalen er klar og uten spesiell mange effekter og klanger. Rytmikken er som før beskrevet moderne med syntetiske lyder som lager kontraster i lydbildet. Dette blir ganske subjektive kommentarer, ettersom det er vanskelig å gi målbare beskrivelser av lydbilde og sound.

Jeg overhørte en kommentar fra gitaristen i "Vömlingan" som hadde laget seg et bilde på hvordan sounden er på denne melodien. Han sa at det hørtes ut som de sto og spillte inne i en fabrikk og at det var mange kuldegrader. Hva han mente kan jeg ikke si noe mer om, og om det er en god beskrivelse får være opp til hver enkelt å bedømme.

Likevel vil jeg til slutt si at dette er en melodi som bygger på tradisjoner laget av musikeren Hans Rotmo på 1970-tallet, og hvor musikerne i "Vömlingan" har ført videre denne tradisjonen men med en utvikling i lydbilde ved at de har lagt inn et moderne trommegroove som etter min mening er det mest framtredende i hele melodien. Også kanskje det som gir melodien en nerve på grunn av de kontraster dette gir.

Litteratur

Björnberg, Alf (1991) Analyse af populærmusik: teorier og metoder.

Institut for musik og musikterapi, AUC , Aalborg.

 

Rotmo, Hans (1996) Vømmølmusikken Komplett 1974 - 1996

Blåmann Musikkforlag Norge as, Otta.

 

Aschehoug og Gyldendals Multimedia-leksikon (1996)

Kunnskapsforlaget