Hvordan oppstod D'Sound?

I 1993 bodde alle medlemmene til D´SOUND allerede i Oslo. Kim og Jonny kjente hverandre alt fra felles skoleopphold på Berklee i Boston, USA. Simone ble de først kjent med da en felles bekjent, gitaristen Stein Bull Hansen, ringte dem med det mål for øyet å starte et godt gammaldags kjellerband. Sammen med keyboardisten Stein Austrud begynte de å øve i en kjeller i Akersgata i Oslo. I første omgang var øvingene mer en rekreasjon for musikerne, og de radbrakk coverlåter av artister som Prince og Tom Waits.

Ganske naturlig begynte de å skrive låter sammen. I begynnelsen nesten i grungestil, senere mer konsekvent acid jazz og i de siste to årene mer og mer som pop med elementer av jazz, soul, R&B, drum & bass, etc - med andre ord: moderne dansemusikk.

dsound Første gang de opptrådte offentlig var i forbindelse med Oslo Rockefestival ´94, på en utescene på Youngstorget. D´SOUND har siden sommeren 1995 bestått av:

men fra starten av har flere dyktige musikere vært medlemmer:
  • Stein Bull Hansen (gitar)
  • Børge Petersen Øverleir (gitar)
  • Øyvind Kristiansen (tangenter)
  • Stein Austrud (tangenter)
Etter hvert som disse ble sterkere involvert i andre prosjekter, fant Kim, Jonny og Simone ut at de fungerte like bra på egen hånd. Etter det har de eksistert som en trio med frie assosierte. På denne måten kan de tilpasse besetningen om de vil forandre på soundet, eller rett og slett eksperimentere med en annen besetning.

Nå for tiden kan du oppleve D´SOUND med følgende besetning:

  • Stein Austrud (tangenter, kor)
  • Bjørn Charles "Boschas" Dreyer (gitar)
  • Little Simon D (DJ)
  • Kåre Lystad (lyd)


skille-linje

Veien til platekontrakt

D´SOUND tegnet platekontrakt med PolyGram i Norge i begynnelsen av mai 1996, men veien dit var slettes ikke så enkel.

De hadde lagd to demoer, gjort flere jobber på Head On i Oslo og hatt en oppvarmingsjobb for svenske Bo Kaspers på et fullsatt Sentrum scene, da de etter en opptreden på HeadOn ble kontaktet av produsenten Hans Olav Grøttheim. Han inviterte dem til å spille inn en låt i hans studio, DiscLab i Torggata i Oslo. Dette gjorde de i mars 1995, og låten Hans Olav valgte var "Real Name".

Alle sammen var fornøyde med den ferdige miksen og Hans gikk rundt til forskjellige plateselskaper med den. Resultatet ble negativt. Noen mente at musikken var bra, men de ville høre mer av låtmaterialet først, andre mente at "denne typen musikk" verken ville slå an eller selge i Norge - det var ingen som ville gi ut bandet.

Dette tok nesten motet fra Kim, Jonny og Simone, og i en lengre periode møttes de sjelden. Keyboardisten og gitaristen forlot bandet, Kim og Jonny fikk flere og flere oppdrag for andre artister, og Simone fortsatte å studere og jobbe.

Vinteren 1996 satte Kim og Jonny seg sammen og fant ut at det var for dumt å la et så interessant prosjekt bare renne ut i sanden.De tok kontakt med Marius Gustafson, som på den tiden jobbet i booking- og managementbyrået Jarre & Fjellman, og ba ham om å bli med på en ny shoppingrunde til plateselskapene med "Real name".

dsound Tilbakemeldingene denne gangen var litt annerledes! Det ene plateselskapet mente at de tydelig kunne høre at sangen var blitt mikset om og at den nå var blitt mye bedre. Låten var den samme som forrige gang. Derimot gav PolyGram, ved A&R Jørn Dalchow, omtrent på dagen en positiv tilbakemelding. I mellomtiden hadde Simone nærmest gitt opp D´SOUND, og hadde så smått begynt å jobbe med Svenna og Njål fra Transylvania. Da Simone ble konfrontert med den muligheten som nå bød seg, måtte hun ta en avgjørelse. Hun hadde hele tiden fortsatt å skrive sanger og bestemte seg for å fortsette med D´SOUND.

Kort tid etterpå ble kontrakten undertegnet. Den første singelen, "Real Name", ble gitt ut med én gang, og få uker etterpå gikk D´SOUND i gang med sin første plate.



skille-linje

"Spice Of Life" blir til Spice Of Life cover

D´SOUND valgte å spille inn albumet i det studioet hvor de hadde spilt inn sin første singel - i DiscLab. De var veldig fornøyde med lydbildet og produksjonen. Dette innebar også å jobbe med hele tre produsenter: Jan Bang, Espen Berg og selvfølgelig Hans Olav Grøttheim. Dette fordi de jobbet tett sammen og tok seg av forskjellige deler av innspillingen og på denne måten utfylte hverandre.

D´SOUND involverte alle tidligere bandmedlemmer i innspillingen, pluss noen til:

  • Bjørn Charles Dreyer (gitar)
  • Nils Petter Molvær (trompet)
  • Kirsten Tungland (kor)
  • Jan Bang (kor).

Pre-produksjonstiden var minimal. Bandet rigget seg opp i et knøttlite rom i Filadelfiakirken i Oslo, som Jonny er tilknyttet. Der arrangerte de med god hjelp av Øyvind Kristiansen og Helge Lilletvedt, låtmaterialet de hadde. Noen av låtene ble også rett og slett jammet frem, som f.eks. "Slow dancing, french kissing". Alt dette ble gjort i løpet av to dager.

På omtrent to uker ble kompet spilt inn. Bandet begynte med å spille inn alle låtene live i studio med trommer, bass, keyboard og sang for å få en harmonisk oversikt over låtene. Så ble bass og trommer gjort om igjen der dette var nødvendig. Deretter tok det cirka en uke å legge på diverse instrumenter. Ledesang og kor ble gjort på omtrent to uker. Under hele prosessen jobbet produsentene også med programmeringen.

Produsentene hadde tidligere jobbet i hovedsak med dance og techno og hadde ikke så stor erfaring med å bruke musikere. De så på innspillingen som en utfordring, og brukte både låtmaterialet og musikerne på en kreativ måte. Dette, i tillegg til at D´SOUND selv var sterkt innvolvert i produksjonen, var med på å skape D´SOUNDs helt egne lydbilde.

Da D´SOUND begynte innspillingen i begynnelsen av juli 1996, nådde deres første singel, "Real Name" førsteplassen på den norske radiolista. Det var også til stor oppmuntring for alle sammen at singelen beholdt denne plassen i 7 uker på rad.
"Spice Of Life" var ferdig mikset i slutten av august 1996.



skille-linje

Hva har skjedd med "Spice Of Life" ?

Selv om albumet ble spilt inn i 1996, valgte PolyGram å ikke gi den ut før i januar 1997. "Spice Of Life" ble jevnt over godt mottatt og har solgt over 18.000 i Norge og over 12.000 i utlandet.
Det har blitt sluppet syv singler fra "Spice Of Life" i Norge, hvorav tre finnes for vanlig salg:

  1. "Real Name" - 1996, årets mest spillte låt på norsk radio i 1996
  2. "All I Wanna Do" - 1996, topp 10 på Radio Topp 30
  3. "Slow Dancing, French Kissing" - 1996, topp 20-plassering på Radio Topp 30
  4. "Smooth Escape" - 1997, høyeste plassering: nr.4 på Hit 40
  5. "Good Man, Good Girl" - 1997, plassering på Hit 40
  6. "Smoother escape" - 1997
  7. "Love Is On My Way", 1997

dsound på intervju Den sjette singelen er en live-disco-oppdatering av albumets tredje singel "Smooth escape" - nå "Smoother escape". Dette siste kuttet er blitt lagt til en oppdatert versjon av "Spice Of Life" (22.09.97). Denne versjonen av albumet er den som ble utgitt utenfor Norge. I Norge har begge album-versjonene vært tilgjengelig for salg. I Japan har en tredje utgave blitt utgitt. Den inneholder ikke "Smoother Escape", med de to bonus-sporene "Sigh" (opprinnelig kun med på singelen "All I Wanna Do") og en live-innspilling av "You Will Rise" (som først blir å høre i studio-versjon på D'Sounds nye album).
"Spice of Life" ble nominert til to Spellemannpriser; "Beste nykommer" og "Beste popgruppe".



skille-linje

På TV og Live

Hjemme i Norge har bandet opptrådt på TV ved flere anledninger: Wiese (NRK1), Studio Karl Johan (TV 2), Festivalsommer (NRK 2), LilleLørdag (NRK 1) og senest med U-redaksjonens portrettprogram av Simone i oktober 1997. D´SOUND har også hatt TV opptredener i utlandet: De var det første bandet som spilte live på MTV Japan (!), og har også deltatt på den store, polske Soppot-festivalen som ble sendt over satelitt på den polske rikskringkastingen .

Bandet hadde to utsolgte hus på Molde Jazz Festival i ´97, og har bl.a.spilt oppvarming for Bo Kaspers Orkester på Sentrum Scene og EarthWind & Fire i Oslo Spektrum. Av andre opptredener kan nevnes JazzCafé (Camden, London), Nefertiti (Göteborg), Café Park (København) og Hyperstate (Oslo/København). De spiller et konsert sett på ca. en time og femten minutter... pluss ekstranumre når folk vil ha det!

Høsten 1997 var D'Sound oppvarmingsband for engelske Roachford i flere tyske byer (Hamburg, Frankfurt og München). I mai 1998 opptrådte D'Sound under Hyperstate i Oslo og København, og i juli under Kongsberg og Molde Jazz Festival. Høsten 1998 blir de å se live i Norge for første gang med materialet fra det nye albumet "Beauty Is a Blessing".



skille-linje

"Spice Of Life" og utlandet

Like før juleferien 1996 gav Polydor i Japan beskjed om at de ville gi ut albumet der. Bandet hadde egentlig ikke regnet med noen utenlandsutgivelser med det første, og ble derfor gledelig overrasket. Mannen som hadde stått på for å få til denne utgivelsen var Masahori Haru, en markant personlighet. Det var han som stod bak det svenske bandet The Cardigans gjennombrudd i Japan, etter to - tre års iherdig jobbing.

Kim i Tokyo Releasen av albumet skjedde i juni. Singelen "All I wanna do" som ble sluppet i mai 1997, nådde førsteplassen på Tokyo international radiochart da bandet kom til Japan på promotion-tur i begynnelsen av juni.

Etter hvert knyttet D´SOUND til seg en amerikansk manager, Domenica Phillips. Hun har sin base i London, og begynte øyeblikkelig å jobbe mot det mål å få D´SOUND gitt ut i Europa. I begynnelsen av juli 1997 arrangerte hun en showcase for bandet i det kjente konsertstedet Jazz Cafe i Camden, London. Dette viste seg å være et heldig trekk, for allerede samme kvelden var utgivelse i Tyskland i boks. PolyGram i Sverige og Danmark fulgte etter i løpet av kort tid. Sammen med Yngve Næss i PolyGram Norge har Domenica gjort flere utenlandsutgivelser mulig. Allerede i juni ´97 ga Polydor Japan ut "Spice Of Life" og flere land sto for tur.

Her følger en oversikt over hvilke land "Spice of Life ble utgitt i:

  • Japan
  • Spania
  • Israel
  • Sveits
  • Østerrike
  • Tyskland
  • Portugal
  • Hong Kong
  • Philipinene
  • Polen
  • Danmark
  • Sverige



skille-linje

Simone om Simone

Simone Jeg er født i Freiburg, Tyskland - min mor er tysk og min biologiske far, som jeg ikke kjente under oppveksten min, er tyrkisk.
Jeg vokste opp i en liten landsby i sørvest-Tyskland. Min mor sier at jeg sang før jeg snakket. Nonnen som drev barnehagen jeg gikk i sendte meg mer enn en gang i skammekroken, fordi jeg lærte mine barnehagevenner "tvilsomme slagere" som jeg hadde plukket opp på radioen.
Da mamma giftet seg med min norske stefar i 1979, flyttet vi alle sammen til Volda i Norge. Dette må ha utløst noe i meg, fordi jeg dette året begynte å lage småsanger som jeg også skrev ned. Det var ikke så enkelt å flytte; jeg snakket ikke språket og de andre ungene syntes at jeg var rar.

Mamma og pappa syntes jeg fortjente både piano og gitar, siden jeg tydeligvis var musikalsk. Forsøkene på å ta undervisning på disse instrumentene bet bare ikke på meg, så jeg utforsket dem på egen hånd mens jeg skrev sanger.
Da jeg var tretten, begynte jeg å synge i band. Gjennom tenårene var dette det viktigste i livet mitt. Ikke bare fordi jeg kunne jobbe med mine egne sanger, men fordi det fikk meg til å føle meg spesiell. I ´85 oppdaget jeg musikken til artisten som tidligere ble kalt Prince. Jeg har siden aldri sluttet å være fascinert, påvirket og inspirert av hans stemme, komposisjoner og produksjoner.

I 1987 gikk jeg et år på Voss Folkehøgskule hvor jeg for første gang ble introdusert til jazz og folkemusikk gjennom min musikklærer der, Per Indrehus. Dette åpnet en ny måte å tenke på for meg. Jeg begynte å ane at enhver musiker har et eget uttrykk; det gjelder bare å finne frem til det.

Simone Etter artium i 1990 flyttet jeg til Oslo for å studere der. Jeg vanket en del sammen med gatemusikere, og gjennom dette miljøet kom jeg året etter i kontakt med Warren Carlstrøm og ble med i hans band The Dingleberries, sammen med Carsten Loly og Kristian Scheel. Tiden i Dingleberries formet meg som artist. Vi spilte alt fra tredvetalls jazz og amerikansk folk til Frank Zappa og James Brown, med et lydbilde som bestod av akustisk gitar, balje-bass, trommer, perkusjon og flerstemt sang. Det skranglet, det smøg seg inn på deg, det var upretensiøst og alt var lov. Når vi spilte på klubber i Oslo og på sørlandet, begynte jeg å utvikle min utadvendte form for opptreden. Som låtskriver ble jeg også veldig påvirket av Warren Carlstrøms utrykksfulle tekster og sanger.

Da Dingleberries gikk i oppløsning i ´93, møtte jeg Kim og Jonny gjennom Stein Bull Hansen. Jeg så veldig opp til dem og det tok meg flere år å skjønne at de så en god låtskriver og sanger i meg - de som etter hvert spilte med alt som kunne krype og gå av norske stjerner. Etter at vi fikk platekontrakten med PolyGram i ´96, ble samarbeidet oss tre i mellom intensivert, og forskjellene mellom oss som musikere har kommet sterkere frem. På samme tid er forståelsen for hverandres musikalske tenkemåte blitt enda større enn før, og jeg vet at Kim og Jonny komplementerer mine sanger.

Jeg liker ikke å kun jobbe for meg selv. Etter at den første private prosessen med å skrive en vise er over, ønsker jeg at noen skal supplere musikken min - gjøre den flerdimensjonal. Det må være noen som forstår mitt musikalske språk, og slike mennesker vokser ikke på trær. At jeg fant Kim og Jonny var et lykketreff.

Ellers kan jeg nevne at jeg synger referengene på Savoys single "Velvet" og Gartnerlosjens nydelige sommerslager "Heldiggrisene". Jeg har også sunget på soundtracket til den norske barnefilmen "Villhesten".



skille-linje

Kim om Kim

Kim Jeg er født i Trondheim 25.11.69.
Trommer har gjennom hele livet vært som en kronisk besettelse. Jeg fikk mitt første trommesett da jeg var åtte, spilte i korps og storkoste meg blandt drillpiker og marsjer.

Gjennom hele ungdomstiden var jeg som en hybrid. Jeg likte meg godt på jazzklubber (der jeg både spilte og var tilhører) og på diskoteker. Wham, DuranDuran, Michael Jackson, Terje Rypdal, Miles Davis, John Coltrane og Herbie Hancock var alle like verdsatt på mitt stereoanlegg.

Amerikansk musikk var en sterk inspirasjonskilde, så etter endt artium flyttet jeg til USA og begynte å studere ved anerkjente Berklee College of Music i Boston. Der traff jeg musikere fra hele kloden, noe som var veldig spennende.
På Berklee traff jeg en person som skulle vise seg å bety mye for min musikalske karriere - Jonny Sjo, bassist i D´SOUND. Fra første gang vi spilte sammen kjente jeg at dette var noe helt spesielt; vi utgjorde en trygg, frekk og helhetlig rytmeseksjon.

Kim spiller trommer Etter å ha øvd ræva av meg i USA, flyttet jeg til Oslo i 1991. Jeg begynte fort å få session-arbeid, både i studio og på veien. Jeg har spilt med bl.a. Morten Harket, Anne Grete Preus, Grete Svendsen, Deepika, Bjørn Eidsvåg, Frode Alnæs, Ketil Bjørnstad, Silje Nergaard, Ole Edvard Antonsen, Jonas Fjeld, OsloGospel Choir, Mette Hartman, Flava To Da Bone, Bendik Hofseth, etc.

Nå er det D´SOUND som har 150% av all min musikalske tid. Det å være en del av D´SOUND føles som om en drøm er oppfylt; en drøm som handler om hardt arbeide, velvære og suksess.



skille-linje

Jonny om Jonny

Jonny Jeg er født og oppvokst i Molde og kom tidlig i kontakt med sang og musikk igjennom pinsemenigheten i Molde. Jeg var så heldig å få spille gitar i bandet til juniormusikken der. Mor og far gav meg også sjansen til å gå på et gitarkurs hvor jeg lærte grunnleggende akkorder på gitar. Interessen gikk fort over til bassgitar da denne plassen ble ledig i juniormusikken. Jeg hadde hele denne "juniorperioden" mine idoler i ungdomsmusikken i samme menighet. Så da jeg ble gammel nok, fikk jeg spille bass i ungdomskoret Kontrast. Dette var fantastisk gøy og veldig, veldig inspirerende. Hele ungdomsmiljøet i menigheten, med korturer, leirer, musikal-oppsetninger osv, var veldig utviklende både sosialt og musikalsk. I denne perioden kom min inspirasjon mest fra det amerikanske bandet Koinoinia med Abe Laboriel i spissen, men også artister som Gino Vanelli, Pages, Georg Duke, Russ Taff og Ella Fitzgerald gjorde et stort inntrykk.
Det er ikke til å komme utenom Abe Laboriel når det gjelder bass-inspirasjon. Han har vært min kilde både musikalsk og når det kommer til personlighet.

Etter hvert kom jeg i kontakt med jazzmusikere i Molde, som dro meg med i band med nye utfordringer. Jazzen interesserte meg mye. I denne perioden var jeg med i nesten ti band/kor og drev samtidig med skihopping på vinteren, fotball om sommeren, skole pluss to jobber. Dette var beinhardt, men det gikk på sett og vis på bekostning av nattesøvn når leksene skulle gjøres.

I jazzmiljøet fikk jeg høre om Berklee College of Music, en jazzskole i Boston, USA. Gutta sa: "Hvis du er interessert i musikk, så prøv å komme inn på jazzlinja i Trondheim eller f. eks. Berklee". Jeg var på dette tidspunktet veldig dårlig i teori, så jeg fant fort ut at jazzlinja i Trondheim kunne jeg bare glemme. Min beste kompis, og seinere studiekamerat, hadde prøvd å komme inn i Trondheim. Det gikk dårlig og han kom ikke inn. Han hadde mye mer musikkteori, og da skjønte jeg at jeg måtte prøve å komme inn på Berklee - der kan en starte fra scratch.
Jeg skrev en søknad, og sendte ved en tape av noe jeg kokte sammen i studio. Det var noe flerstemte bassgreier. Dette fikk jeg en positivtilbakemelding på og fikk stipend ved skolen. Så ble det Berklee i treogethalvt år. Tre år med skole og et halvt år med spilling rundt på klubber i Boston. Berklee var veldig bra for meg, jeg fikk spille med bra folk og ikke minst øve mye på instrumentet mitt (altså BB´en).
Her møtte jeg Kim Ofstad, og vi utviklet et bekjentskap som i dag kan kalles "bestiser". Jeg fikk også spille med trommiser som Abe Laboriel jr. og Little John Roberts. Jeg spilte også i noe som het Berklee Gospel Choir. Det var utrolig morsomt, der fikk jeg oppleve den virkelige svarte gospelmusikken.

Da årene på Berklee var over, reiste jeg hjem til Norge i 1992, og bosatte meg i Oslo. Jeg begynte som sivilarbeider i NRK og i den perioden var jeg med på å produsere musikk til 23 musikkvideoer for "Midt i smørøyet". Jeg prøvde samtidig å komme inn på frilansmarkedet i Oslo. Dette tok tid, og først i 1994 begynte vel ting å skje. D´SOUND begynte å ta form, og er det eneste bandet jeg jobber med nå. Som frilansmusiker har jeg vært så heldig å få jobbe med artister som Bjørn Eidsvåg, Anne Grete Preus, Morten Harket, Bendik Hofseth, Grethe Svendsen, Flava To Da Bone og Ketil Bjørnstad.

Det er deilig å kunne bruke all energi på D´SOUND, og jeg gleder meg til fortsettelsen.



skille-linje